Det er naturens eget erotiske eventyr! Hver vinter legger den elskovssyke Skreien i Barentshavet ut på en femtenhundre kilometers elskovsreise og kommer til Lofoten og Vesterålen for å elske! Potent og målbevisst gjør denne kjærlighetsfisken en betydelig innsats for å nå sitt ultimate elskovsrede og tilbakelegger en strekning like lang som avstanden fra Norge til Italia – og tilbake igjen. Alt dette for å delta på det som best må kunne beskrives som verdens største orgie!
Titusenvis av turister på jakt etter nordlys, fjell, puddersne og det gode liv finner veien til øyriket Lofoten i vintermånedene. Hit vil også Skreien. Skridaren – den som vandrer. Med en forunderlig sikkerhet finner den tilbake til opphavets rike. Der den som nyklekket egg ble slengt ut til en usikker tilværelse i havet. Torske – eggene surfer nordover på Golfstrømmen tilbake til Barentshavet. Ishavet. Der vokser den seg stor og sterk – hvis den ikke fiskes opp. I seks sju års alderen begynner det å krible, og skreien legger ut på sin første målbevisste elskovsvandring. Akkurat som villaksen finner tilbake til akkurat sin elv, så finner skreien tilbake til det tempererte vannet rundt Lofoten og Vesterålen. Til et par måneders lidenskap og forlystelse. Fra midten av februar til begynnelsen av mai er havområdene rundt Lofoten og Vesterålen et yrende forplantningsområde som kan gjøre en hvilken som helst «Paradise Hotel»-deltaker grønn av misunnelse.
Ikke til forkleinelse for de andre fiskene i havet: Den spretne seien. Den sterkt undervurderte hysa. Og laksen. Det er en stund siden laksen var forbeholdt engelske lorder på laksefiske i norske elver. Oppdrett har gjort «Norwegian Salmon» tilgjengelig for hele verden. Restaurantene sloss om å få tak i blåkveite. Den rødmende, rødsprengte ueren er bedre enn sitt rykte. Makrellen var tidligere sett på som en «ufisk» her nord. Min mor er opprinnelig fra Lindesnes-traktene, og fikk fiskerne i området makrell, havnet den ofte på vårt middagsbord – nydelig! Breiflabben var tidligere sett på som en «ufisk» som ikke egnet seg som menneskeføde, men er nå blitt en ettertraktet fiskedelikatesse! Kanskje forbinder du silda med spekkhoggere, julebord eller svenske «smørgås»? For svært mange samfunn langs kysten var ”sild og poteter” navlestrengen som holdt liv i innbyggerne under uår i avlingen og perioder med dårlig fiske. Den relativt ukjente tobisen, øyepålen, kolmule, lodda, flyndre og rognkjeksen. Alle fiskene har sin sjarm og verdi.Men de får ha meg unnskyldt. Mitt hjerte banker for Skreien- Le Skrei – kongen av torsken!
Alle fiskene har sin sjarm og verdi.Men de får ha meg unnskyldt. Mitt hjerte banker for Skreien- Le Skrei – kongen av torsken!
Det er Skreien som gjør at man stønner lidderlig og søvnig etter et skreimåltid av ypperste klasse. Det er skreien som får lutefiskelskere til å sikle i lengsel etter å kjenne den edle vare erte ganen. Det er Le Skrei som får småbarnsmoren i Spania til å betale over evne for dens uovertrufne egenskaper – og forlanger topp kvalitet i retur!
Nettopp kvalitet i alle ledd, fra det øyeblikket fisken dras over ripa 
til den havner på middagsbordet er av stor betydning! Se gjerne etter kvalitetsmerket SKREI® og les mer om merket og krav til kvalitet her . Sesongen for den ferske skreien er noen vintermåneder fra januar til mai. I tillegg til at skreien nytes fersk i sesongen så gjør naturlige konserveringsmetoder som tørking og salting at millioner av mennesker verden over kan nyte skreimåltider året rundt. Av skreien får vi lutefisk, boknafisk, klippfisk, tørrfisk og saltfisk. Slik kan man på Den Dominikanske Republikk nyte sin hermetiske bacala, portugiserne sin klippfisk og fiskerestauranten i italienske Ancona, som utelukkende har retter av tørrfisk på menyen, kan servere kundene sin spesialitet, bacalao blanco – tørrfisk kokt i olivenolje, men uten tomater.
Der den forrige amerikanske presidenten ville bygge en håpløs mur mot nabolandet Mexico er vi i stedet så heldige at en del av Mexico kommer til oss! Atlanterhavsstrømmen tar med seg det varme vannet fra Mexicogolfen og stryker det forbi norskekysten. Det er golfstrømmen som skiller klimaet i Norge fra Sibir, Grønnland og Alaska og gir de oss de livgivende forholdene med temperert vann og perfekte gyteforhold for verdens største torskebestand.
Der er skreihannen, bokstavelig talt, i begivenhetenes sentrum. Se for deg en sirkel der hannene samler seg i midten og hunnene sirkler rundt (det er lov å drømme!). Når hunnen er gyteklar trekker hun inn til hannene i midten, og legger eggene sine. Dette gjentar seg ti til tjue ganger med cirka tre dagers mellomrom. Ingen er vel særlig glad i å bli forstyrret under «akten». Men Skreien lar seg ikke forstyrre. Når skreien gyter biter den ikke på kroken. Den lar seg ikke affisere av agnet på lina og vandrer ikke hvileløst rett i garnet. Fiskerne vet det. Det er omtrent umulig å få skrei på kroken akkurat når den gyter. Det er i dagene før og etter, i hvileperiodene. Det er da det er et eventyrlig fiske. Og kanskje er det best for alle. At skreien får gyte i fred. Sikre generasjonene etter seg.
I disse dager popper bildene opp i sosiale media og man hører kommentarene fra kollegaer, venner og familie; de frydefulle forventningene og beretningene om årets første skreimåltid! Etter mørketid og vinter er skreien med sin høydose omega-3 og vitamin D som en intravenøs vitamininnsprøytning i vinterslappe kropper – og i samfunnet for øvrig. Skreiens lange vandring fra Barentshavet gjør fiskekjøttet delikat kritthvitt og fast, det skiver seg i perfekte lameller på tallerkenen. Skreien er proppfull av proteiner, vitaminer og mineraler og en porsjon dekker også det daglige behovet for omega-3. Skreien kalles med rette Havets Casanova. Og hva kan passe bedre enn å feire kjærligheten med en smak av havets viagra? Bli gjerne inspirert av denne oppskriften på «Skrei Valentin«.
Følg gjerne facebooksida ‘Naken uten Fisk’ @nakenutenfisk
NAKEN UTEN FISK 