Sandbergs sølvpenger.

Ved å skrote leveringsplikten for trålere gir regjeringen tidenes milliardgave til utvalgte trålrederi mens kystsamfunn i nord og samfunnets felles interesser står igjen som tapere

IMG_7929
Foto: Lena Amalie Hamnes

Leveringsplikten er samfunnskontrakten som skulle forsvare at havfisktrålerne i 1990 fikk formelle rettigheter i det norske torskefisket gjennom innføringen av det som gjerne omtales som trålstigen. Rundt en tredjedel av den totale torskekvoten ble da overført fra kystfiskerne til trålflåten med den klare juridiske betingelsen at disse fartøyene skulle levere fisk og råstoff tilbake i kystsamfunnene der man hentet fiskerettighetene. Ferskfisktrålerne kunne hente opp fisk langt til havs og i deler av året der fisken var mindre tilgjengelig for kystflåten. Den eneste grunnen til at trålerne i det hele tatt fikk torskekvoter var fordi gjenytelsen var at de skulle bidra med fisk og råstoff til fiskeindustrien gjennom hele året og dermed sikre viktige arbeidsplasser og aktivitet på land.

Fortsett å lese «Sandbergs sølvpenger.»

Et svømmende oljefond i privat eie?

«Ti tonn død fisk spyles rett på havet. Trålfisker med sjokkvideo.» Dette er overskriften på en notis i Dagbladet det første året på 00-tallet.

 Jeg husker det godt. Videoen som avisen Nordlys hadde fått hånd om starter med at «trålposen popper opp av havet, sprengfull av rød snabel-uer. Gjennom støyen kan det høres kommentarer som understreker at dette dreier seg om en dagligdags situasjon.

– Det er typisk. Søndag så får man rød fisk, sier en i mannskapet og flirer, ifølge Nordlys, hemningsløst av sin egen vits. I mellomtida gjør mannskapet klart for dumping. Videokameraet dokumenterer at mannskapet plages på grunn av mengdene med fisk i de to trålposene. Så åpnes posene i bakkant, og ti tonn steindød uer raser ut gjennom hekkporten.» Ti tonn fisk.

Halve årsinntekten til en vanlig kystfisker.

Førti tusen middagsmåltider rett på havet. Jeg har lyst til å gråte.

Fortsett å lese «Et svømmende oljefond i privat eie?»