Har du noen gang stått med fiskestang eller snøre, kjent den kriblende følelsen når du får napp, snører inn, og det er en sprellende fisk i andre enden? Har du tøffet ut på fjorden for å fiske torsk, eller dorget småsei en lys sommerkveld og spist den som nattmat, med nypotet, agurksalat og rømme?
Har du hatt krabbekalas på kaia, spist sushi eller latt deg underholde av «the Deadliest Catch» på Discovery? Kanskje er du fisker selv, jobber i næringa eller fisker på fritiden. Uansett hvor du bor i landet er sjansen er i alle fall nokså stor for at du har en bestefar eller oldefar som var fisker.
Hvordan akkurat din forbindelse til fisk henger sammen kan være så mangt. Selv har jeg verken båt eller kvote,jeg har aldri jobbet i fiskerinæringa og henter stort sett fiskefangsten i ferskfiskdiskene på Coop eller Spar i Svolvær. Likevel ligger det i ryggmargen.
Havet, og rikdommene i det, har dannet grunnlag for livet i generasjoner. Det rører ved noe av kjernen i vår kulturarv, vår identitet som nasjon. De aller fleste nordmenn har et forhold til fisk – om ikke annet som middagsmat. Fisk er like norsk som skigåing, lusekofter og misunnelsen!
NAKEN UTEN FISK 